Ai, ai… Nostalgien vil ingen ende ta denne våren! I går dukket disse buksene opp. Sydd av min mor, til meg, på slutten av 70-tallet. Senere arvet nabojenta dem, og det er hennes mor som har vært så snill å ta vare på dem, og returnere dem til familien vår. Jeg jubler, spørs om «litja» blir like glad når hun må ha dem på. Heldigvis er det ennå en stund til de passer. Kanskje mora tar til vett før det.

En herlig, hjemmesydd trio!


Jeg husker å ha sett bilder av meg med denne på.


Rutete og retro.