Fine, tradisjonsrike kofter.

Jeg er så heldig at jeg har fått låne to fine kofter av pappa. Disse brukte jeg masse da jeg gikk på videregående, og nå har jeg funnet dem fram igjen. Det er kofter med historie. Den ene (lyseste) fikk han av sin mor på slutten av 60-tallet da han skulle reise bort på gymnas. Det var sikkert fint å ha med seg noe som både var varmt og minnet om mamma. Han var tross alt bare 16 år, og Nordfjordeid var langt hjemmefra. Den andre kjenner jeg ikke historien til, men det er min farmor som har laget den også. Den ene mangler noen knapper nå, men ellers er det utrolig hvor godt ullplagg holder seg når de blir tatt vare på.

Fint håndarbeid fra farmor.

Denne kofta har vi faktisk tegnet av mønsteret og laget en ny versjon av.