«Hva i all verden har du gjort med kjolen jeg ga deg?» Min bedre halvdel var rystet over min frihåndsklipp av kjolen han synes er så fin (og som jeg ikke liker fordi den får meg til å se ut som ei budeie…). Instruktøren og de andre deltakerne på redesignkurset var skjønt enige med meg i at stoffet i kjolen burde få et nytt liv som noe annet. Dermed gikk jeg i gang med å lage en kjole til Lille Frøken. Småblomstrete stoff er nydelig på to-åringer, ikke på voksne damer. Den fine volangen nede ble beholdt, og noen ekstra blonder fra kjolen sydd på brystpartiet. De to lommene sprettet jeg av og laget veske av. Resten av kjolestoffet er snart blitt til en liten kyse.

Utgangspunktet... Kjolen til budeia på sætra.

Klippe, klippe. Fremst ligger de to bakstykkene, bakerst ligger framstykket. Wangis er dypt konsentrert om sitt eget prosjekt.

De fine volangene beholdt jeg. Så slapp jeg å sy nederst.

To blonder ble sydd oppe på forstykket for å skjule en kantsøm.

Nåler før det skal syes...

En liten veske av de to lommene, til venstre ligger en arm som ble til fôr i veska.

Utgangspunktet for kysa.

Veska skal få en liten hank.